Salar de Uyuni

Kjaere mammaer og pappaer! Dere trenger ikke aa sitte med hjertet i halsen, dette er et hyggelig, foreldrevennlig innlegg om turen vaar til saltoerkenen i Bolivia!

Etter enda noen dager i La Paz (vi begynner snart aa bli gjenkjent av hattedamene i hovedgaten..) hoppet vi paa bussen til Uyuni. Denne gangen hadde vi slaatt oss loes med ekte turistbuss! Men veiene i Bolivia er og blir daarlige, saa hva hjelper det vel med seter man kan slaa saa langt bak man bare oensker naar man ligger og hopper i setet i 12 timer? (Lite ante jeg at nesebor kunne vibrere i saa stor grad.. ) Frem kom vi hvertfall, om enn litt moerbanket. Siden vi til naa er blitt fullt klar over hvor gretten vi kan bli paa buss etter 12 timer uten soevn, hadde vi bestilt en tur paa forhaand for aa slippe alle som har "special price for you".

Etter en deilig frokost, troekket vi oss sammen i den lille trucken vi skulle kjoere rundt i de neste tre dagene. Med paa laget var: oss, to jenter fra California og en irsk gutt. Og selvfoelgelig sjaafoeren vaar Gustavo!
Foerste stopp var saltoerkenen utenfor Uyuni, som med sine 12000 km2 (paa ca 4000 moh) var ganske massiv! Midt i oerkenen kom vi til Isla de Pescado (Fiskeoeyen). Vi saa ingenting til fisker, men hele oeyen var dekket av svaere kaktuser, til Martes bekymring.. " Se paa de da, se hvor svaere de er. De har jo innvadert hele oyen, jeg liker meg ikke her.."
Paa ettermiddagen ankom vi et herberge der alt bestod av salt (men salt til maten fikk vi ikke..), hvor vi skulle tilbringe natten.

Ny dag! Etter en hel dag med en cd som hoertes ut som èn lang spansk sang, hadde Gustavo byttet over til noe mer universelt. Dag to rullet vi dermed avgaarde til en hjemmelaget "Best of the 80´s" med spesiell vekt paa Misjal Chaxson (saa de saa fint kaller Michael Jackson paa dette kontinentet..).
Vi saa baade roede og groenne laguner som var dekorert av flotte flamingoer. Det var daarlig med farlige dyr paa denne turen, og de eneste dyrene vi moette paa denne hoeyden var ogsaa det samme som vi spiste til lunsj; nemlig llama. Denne lokale spesialiteten gikk ned uten problemer (det blir verre naar vi kommer til Peru og skal smake paa deres spesialitet; hele marsvin. Tror Snupi staar litt for skarpt i minnet til at jeg kan sitte og stirre han inn i kvitauget mens jeg spiser han..)
Tror det var like greit at det ikke ble noe anakondajakt e.l med Gustavo. Han hadde en tendens til aa forsvinne for saa aa returnere i betraktelig bedre humoer (men vi fant aldri ut hvor han gjemte oelet..).
Andre natten tilbrakte vi paa ca 4500 meters hoeyde, og da temperaturen sank til -15 grader var det godt aa ha litt vin aa sovne paa. Hele gjengen ble stablet inn paa ett rom, den ene innpakket i mer alpakka-ull enn den andre. Saa da alle var kommet i soveposen saa man bare seks toppluer stikke opp. Kom ikke langt med "vi har vaert ute en vinternatt paa Hardangervidden foer vi" som vi sa, hoey i hatten, foer turen startet..

Dag tre: Klokken var fem om morgenen, det var -15 grader, og hva gjorde vi saa? Joda, det eneste naturlige; paa med bikinien!
Turen gikk foerst til geysirer i alle stoerrelser (bikinien var paa dette tidspunktet forsatt godt pakket inn i alpakka!). Deretter kjoerte vi til noen varme kilder der vi stoppet og badet. Det var utrolig herlig etter en heller kald natt/morgen!
Etter en lang kjoeretur med "the Best of Disco" ankom vi Uyuni og tok nattbuss til Copacabana, der vi er naa.
Vi har naa bare noen faa dager igjen i Bolivia foer vi setter kursen mot Peru.

Saa det hadde snoedd hjemme.. Vi tenkte paa dere i sted da vi satt i solen og drakk hvitvin =)

Ps: Kjaere mamma og pappa; La meg slippe aa spise kylling og ris naar jeg kommer hjem!