Verdens farligste veier, alligatorer og slike ting.

Etter aa ha utforsket fascinerende La Paz i noen dager og vendt oss til hoeyden (3600m!) bestemte vi oss for aa gjoere som alle skiltene i La Paz anbefalte oss aa gjoere: nemlig sykle den beroemte "death-road". Stine syntes ikke noe om dette og dro heller paa zip-line tour i traerne, mens Katrine og jeg utstyrte oss med hjelmer og beskyttelse og hoppet paa sykkelen. Det hele startet paa svimlende 4700 meter, med kulde og snoedekte fjelltopper. Det var en fantastisk utsikt oppe i fjellene, og vi foelte plutselig at Norge ikke har saa mye aa skryte av likevel.. Vi syklet tilsammen i 4 timer i konstant nedoverbakke, og det hele var en fantastisk tur paa alle maater! Det var til tider dritskummelt (det vil si det var skummelt hele tiden, men innimellom var det driiitskummelt), da veiene ikke var saerlig brede og utfor kanten bar det hundrevis av meter nedover. I tillegg kjoerte det biler paa veiene, og guiden vaar kunne paa forhaand fortelle at i Bolivia, der kan man kjoepe et sertifikat for en 600kr uten noe opplaering eller test. Betryggende.. Veiene var bratte, humpete, steinete og smale, og vi var begge glade for at moedrene vaare ikke kunne se oss. Som den eneste paa laget presterte jeg aa fly over rattet i ekte 5aaring-stil, men kom fra det med litt skrubbsaar og blaamerker. Paa tross av det konstante adrenalinkicket fikk vi oss ogsaa en skikkelig naturopplevelse, og det var spesielt aa se forskjellene fra 4700 meter til de rundt 2000 vi endte opp paa. Vi begynte med fleece og ull, og endte opp svette i shorts og singlet i byen Coroico (3timer nord for La Paz). Et skikkelig kick som anbefales til alle som har tenkt seg til La Paz!

Da vi var ferdige med sykkelturen fikk vi t-skjorter med teksten "we survived the death-road", men lite visste vi da at vaart moete med det som kalles verdens farligste vei bare saavidt var begynt. Fra Coroico satte vi oss til bussen til Rurrenbaque (bedre kjent som Rurre) som er inngangsporten til Amazonas. Vi var forberedt paa at turen skulle ta 16 timer, men vi var IKKE forberedt paa at stoerstedelen av turen fant sted paa de samme "verdens farligste veier" som vi tidligere hadde syklet paa. Daa vi skjoente at det ikke var mer aa gaa paa en maks en halvmeter mellom busshjulene og de bratte stupene rett i doeden (ja, rett i doeden) oppsto det en mildt sagt trykket stemning i laget. At veiene var gjoermete gjorde ikke saken bedre og jeg krysset fingrene for at sjaafoeren hadde gitt mer for sertifiktatet enn 600kr. Stine bannet, Katrine begynte aa bloe neseblod og det ble fort tydelig at vi var de eneste turistene ombord (senere fikk vi vite at det var fordi alle andre hadde faatt tipset om at man rett og slett ikke tar de bussene. Det finnes fly.). I tillegg humpet det saa sinnsykt at jeg angret paa at jeg hadde latt sports-behaaen ligge hjemme. Det hele var en j-a-e-v-l-i-g tur og vi var ikke mye aa samle paa da vi steg av bussen i Rurre 16 timer senere. Men vi levde i det minste.

Naa var det paa tide aa legge bussturen bak oss og komme oss ut i pampasen (amazonas). Guiden vaar som var foedt og oppvokst i jungelen lignet paa en blanding av Tarzan og Mowgli, og het (morsomst av alt) Elvis. Turen startet med 3 timer i baat, der vi fikk se vannvittig mange alligatorer (de var overalt), aper, fugler og noen rare dyr som lignet paa forvokste rottebevere. Vi ble mildt sagt litt stresset da baaten satt seg fast og vi maatte uti elven for aa skubbe, og vi krysset alle fingrene for at alligatorene alt hadde spist middag. Det gikk heldigvis bra, og med alle taerne i behold foelte vi oss som smaa Steve Irwin'er. Dagen derpaa kunne Elvis, ifoert full militaerdrakt, meddele at "vamos a ver anacondas!". Og anaconda fant vi, midt uti et siv; en svaer feit en-meter lang anaconda som gjorde Elvis saa giret at han ikke saa alligatoren som laa og lurte rett ved. Ikke foer Katrine nesten trakket paa den hvertfall. Saa sto vi der da, med froeken Anaconda paa den ene siden og herr Alligator paa den andre siden. Vi stresset litt, men Elvis bare lo. Han spiser sikkert saanne til frokost. Vi fikk ogsaa se en baby-anaconda og en mamma-alligator med sine 30 smaa alligatorbarn. Senere fikk vi fiske piraiaer, som vi spiste til middag. Hele jungelturen var utrolig artig, toppet med masse deilig mat! Vi ble skitne, svette, klamme, bitt av mygg og personlig hygiene ble et fremmedord, men vi koste oss! Turen ble absluttet i morges med at vi skulle bade med delfiner. "Ooo" tenkte vi, og saa for oss krystallblaatt vann og oss ridene paa delfinene. Men neida, vi var fortsatt i samme elv som alligatorene. Og piraiaene. Men "alligatorer angriper ikke paa dypt vann" og "piraiaer biter bare om du bloer". Jaja, saa vi stolte naa paa Elvis og troppet opp i bikini. Plutselig kom vi til aa tenke paa de blodige myggstikkene vaare paa leggene, men vi overlevde heldigvis det ogsaa. Ekte vikinger!

Naa har vi kommet tilabake til Rurre og har nettopp betalt en formue for flybillett tilbake til La Paz i overmorgen. Foerst skal vi kose oss her med 30 grader, svoemmebasseng og kanskje en drink eller to?

Livet er godt!