lørdag 13. november 2010

I fotsporene til Darwin..

I Lonely Planet kan man lese foelgende om Galapagos oeyene;

"..the Galápagos Islands may inspire you to think differently about the world. Nowhere else can you engage in a staring contest with wild animals and lose. You can’t help thinking you’ve stumbled upon an alternate universe, some strange utopian colony organized by sea lions – the golden retrievers of the Galápagos – and arranged on principles of mutual cooperation. What’s truly special is that the creatures that call the islands home act as if humans are nothing more than slightly annoying paparazzi."

saa vi var mildt sagt ganske spente da vi skulle foelge i fotsporene til Charles Darwin. Da vi ankom flyplassen og saa at gjennomsnittsalderen var omtrent den samme som den er paa Oasen klokken 9 om morgenen, og at hele kaki-kolleksjonen var representert, begynte vi aa lure paa om vi kanskje var 40 aar for tidlig ute, men vi konkluderte med at Galapagos passer for alle. Katrine fant forresten en artikkel i motebladet Glamour som het "Hot right now: Khaki", saa det var visst vi som hadde bommet der.
Uansett; i loepet av uken besoekte vi 3 oeyer (av totalt 18): San Cristobal, Santa Cruz og Isabella. Det ble en travel uke med masse aktiviteter og sighseeing, og ved hjelp av sykkel, baat, kayak, gode sko og snorkel-utstyr fikk vi maks ut av oeyene. I tillegg ble det saaklart ogsaa litt tid til aa nyte deilig sjoemat og drinker paa stranden..

Paa San Cristobal, ogsaa kjent som "Capital of Paradise", ruslet/slepte sjoeloevene seg rundt i gatene paa samme maate som loeshunder i Buenos Aires, og etterlot seg ingen tvil om at vi virkelig var kommet til et spesielt sted! Vi besoekte en sjoeloevekoloni (loberia) der vi fikk se barske sjoeloevemenn og deres harem. Over oss floey det svaere fugler med knallblaa foetter (med det artige navnet blue-footed boobies) og vi ble helt overvelmet av dyrelivet. Vi fikk ogsaa snorkle med sjoeloevene og toeffe-Stine fikk til og med snorkle med haier (uten aa lage scene)!

Paa Santa Cruz besoekte vi the Charles Darwin Research Station, der vi fikk laere om hvordan de passer paa at skilpaddebabyene faar vokse opp uten aa bli spist av menneskeskapte farer paa oeyen som rotter, geiter osv.. Vi fikk ogsaa aeren av aa hilse paa kjendis-skilpadden Lonesome George, en 150 aar gammel svaering som er sistemann igjen av sin art. Et hoeydepunkt paa oeyen var Tortuga Bay, en kritthvit liten strand der vi rodde kayak blant haier og svaere rokker. De enorme oeglene paa stranden lot oss komme saa naermt at en av dem faktisk spyttet paa meg (ifoelge guiden skulle jeg ikke ta det personlig, de gjoer det hele tiden for aa kvitte seg med saltvann).
Paa en av de koselige restaurantene paa oeyen fikk vi servert en stor raa tunfisk-filet, som vi selv stekte paa glovarme lavasteiner - veldig spesielt og veldig godt!

Paa Isabella likte vi oss best; dette var en utrolig koselig oey og det var ogsaa her vi var mest heldig med vaeret. Her hiket vi opp en av verdens stoerste aktive vulkaner, Sierra Negra med 10km i diameter (vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 2005), og spaserte i lavalandskapet fullt av kaktuser. Vi fikk snorklet paa oeyen ogsaa, og denne gangen fikk vi svoemme med fargerike fiskestimer og enorme skilpadder som ikke enset oss et sekund. Helt fantastisk! Et absolutt hoeydepunkt var da det svoemte en rokke paa nesten 5 meter rundt baaten vaar, det var ganske saa utrolig. I tillegg fikk vi se skilpadder som parret seg i vannet (saa fant vi ut av hvordan det foregaar), smaa pingviner og en hai-stim med 30-40 haier (white-tip sharks)!
Om kvelden koste vi oss paa en koselig beach-bar som serverte farlig gode pasjonsfrukt-drinker; disse fikk meg til aa bli doedsgod paa tromme og Stine til aa synge av full hals, saa vi ble sittende rundt baalet og jamme med de lokale til sent paa natt..

Siste dagen laa vi paa stranden paa Isabella og spiste is - og konkluderte med at livet virkelig ikke er saa aller verst!

Naa er vi paa vei til Cartagena, Colombia, der vi skal nyte flere deilige dager paa stranden. Paa grunn av en feil Kilroy gjorde reiser vi paa foerste klasse, og vi befinner oss naa paa "President VIP-lounge" paa flyplassen. Aa sende oss inn hit er som aa aapne kjoeleskapet for en labrador, og vi kan ikke unngaa aa skjemme oss ut. For tre skitne backpackere er dette en stor opplevelse, og vi koser oss!!