Hei alle venner!
Det har skjedd mye siden sist, saa her kommer en liten oppdatering fra Cusco, Peru. Etter saltsjoeene to vi bussen rett til Copacabana og Laka Titikaka. Der hadde vi noen deilige dager med sol, vin og en hel del happy hour! Deretter tok vi bussen over grensen til Peru og Cusco der Inca trailen startet.
Med skrekk blandet fryd sto vi opp halv seks paa mandag morgen og tok bussen til startstedet. Med paa laget var Darwin, vaar guide, to irske gutter, et ektepar paa rundt 50 fra Argentina og aatte portere. En som bar sekken vaar, en kokk, en kokkeassistent, og flere som bar utstyret vi trengte underveis. Det var alt fra stoler og bord til telt og mat. Porterne gikk hele turen med sandaler eller toeysko, fordi de fikk saann gnagsaar av gode sko ifoelge dem selv. De loep hele veien med 20 kg hver paa ryggen, men holdt alltid humoeret oppe og heiet oss oppover de vaerste bakkene.
Foerste dagen av inca trailen gikk fint, og var virkelig overkommelig for norske hikere. Vi gikk 11 km som tok ca 6 timer. Det var en god start paa turen med en god blanding av oppover og nedoverbakker. Vi fikk vaart foerste moete med kokkens kunster, som skulle bli redningen senere paa turen. Maten var helt fantastisk og ble konsumert paa klappstoler inne i et stort telt sammen med de andre. Om natten sov vi i telt paa ca 3000 meter.
Saa kom den andre dagen. Det begynte med fire timer rett opp. Det foeltes som vi gikk opp Stoltzekleiven fjoerten ganger paa en dag, og det unner vi ingen. Midt oppe i dette begynte det aa regne, og da var det paa med regnponchoene vaare. Saa der gikk vi oppover som Roedhette, Ku klux klan og Power rangers, alle med godt mot. Det var helt fantastisk aa komme til toppen som ligger paa 4215m. Da hadde vi klatret rundt 1000m. Men turen var ikke ferdig foer vi hadde gaatt en og en halv time nedover til campen. Det var lettere sagt enn gjort med sjelvende gelebein.
Den tredje dagen var ogsaa ganske hard da bena vaare hadde sett bedre dager. Guiden vaar kunne opplyse om at 30 % synes den tredje dagen er den hardeste, saa vi var forberedt paa det meste, men haapte at vi holdt oss i 70% gruppen. Det var en fin tur paa ca 14 km. Den begynte ganske hardt med to timer oppover, men deretter var det bare kos. Vi saa flere inca ruiner paa veien og guiden vaar var ekspert paa omraadet, saa naa kan vi alt om helten vaar Hiram Bingham som fant Machu Picchu. Fremme i campen fikk vi en varm dusj og en kald oel. Det var en fantastisk avslutning paa tre harde dager med gaaing.
Den fjerde dagen var den store dagen. Endelig skulle vi faa se Machu Picchu med vaare egne oeyne. Vi stod opp klokken fire for aa komme foerst i koen da de aapnet. Vi gikk i en og en halv time for aa komme til utkikksposten der vi kunne se Muchu Picchu ovenfra. Da vi kom opp var det taake over hele omraadet saa vi kunne ikke se noen ting, men vi ga ikke opp og ventet i en halvtime. Det var helt fantastisk aa se Machu Picchu dukke frem litt etter litt fra skylaget. Vi fortsatte aa gaa til vi kom ned til ruinene der guiden vaar fortalte oss om denne spennende inca byen. Vi unnet oss den fjerde snickersen paa turen foer vi tok bussen til Aguas Calientes og en tur i hot springs.
Vel tilbake i Cusco har vi brukt tiden paa aa slappe av og feire Halloween! Paa onsdag reiser vi videre til Ecuador og Galapagosoeyene. Vi gleder oss maks til strandliv, skilpadder og sjoeloever!
Snakkes snart!
lørdag 30. oktober 2010
onsdag 20. oktober 2010
Salar de Uyuni
Kjaere mammaer og pappaer! Dere trenger ikke aa sitte med hjertet i halsen, dette er et hyggelig, foreldrevennlig innlegg om turen vaar til saltoerkenen i Bolivia!
Etter enda noen dager i La Paz (vi begynner snart aa bli gjenkjent av hattedamene i hovedgaten..) hoppet vi paa bussen til Uyuni. Denne gangen hadde vi slaatt oss loes med ekte turistbuss! Men veiene i Bolivia er og blir daarlige, saa hva hjelper det vel med seter man kan slaa saa langt bak man bare oensker naar man ligger og hopper i setet i 12 timer? (Lite ante jeg at nesebor kunne vibrere i saa stor grad.. ) Frem kom vi hvertfall, om enn litt moerbanket. Siden vi til naa er blitt fullt klar over hvor gretten vi kan bli paa buss etter 12 timer uten soevn, hadde vi bestilt en tur paa forhaand for aa slippe alle som har "special price for you".
Etter en deilig frokost, troekket vi oss sammen i den lille trucken vi skulle kjoere rundt i de neste tre dagene. Med paa laget var: oss, to jenter fra California og en irsk gutt. Og selvfoelgelig sjaafoeren vaar Gustavo!
Foerste stopp var saltoerkenen utenfor Uyuni, som med sine 12000 km2 (paa ca 4000 moh) var ganske massiv! Midt i oerkenen kom vi til Isla de Pescado (Fiskeoeyen). Vi saa ingenting til fisker, men hele oeyen var dekket av svaere kaktuser, til Martes bekymring.. " Se paa de da, se hvor svaere de er. De har jo innvadert hele oyen, jeg liker meg ikke her.."
Paa ettermiddagen ankom vi et herberge der alt bestod av salt (men salt til maten fikk vi ikke..), hvor vi skulle tilbringe natten.
Ny dag! Etter en hel dag med en cd som hoertes ut som èn lang spansk sang, hadde Gustavo byttet over til noe mer universelt. Dag to rullet vi dermed avgaarde til en hjemmelaget "Best of the 80´s" med spesiell vekt paa Misjal Chaxson (saa de saa fint kaller Michael Jackson paa dette kontinentet..).
Vi saa baade roede og groenne laguner som var dekorert av flotte flamingoer. Det var daarlig med farlige dyr paa denne turen, og de eneste dyrene vi moette paa denne hoeyden var ogsaa det samme som vi spiste til lunsj; nemlig llama. Denne lokale spesialiteten gikk ned uten problemer (det blir verre naar vi kommer til Peru og skal smake paa deres spesialitet; hele marsvin. Tror Snupi staar litt for skarpt i minnet til at jeg kan sitte og stirre han inn i kvitauget mens jeg spiser han..)
Tror det var like greit at det ikke ble noe anakondajakt e.l med Gustavo. Han hadde en tendens til aa forsvinne for saa aa returnere i betraktelig bedre humoer (men vi fant aldri ut hvor han gjemte oelet..).
Andre natten tilbrakte vi paa ca 4500 meters hoeyde, og da temperaturen sank til -15 grader var det godt aa ha litt vin aa sovne paa. Hele gjengen ble stablet inn paa ett rom, den ene innpakket i mer alpakka-ull enn den andre. Saa da alle var kommet i soveposen saa man bare seks toppluer stikke opp. Kom ikke langt med "vi har vaert ute en vinternatt paa Hardangervidden foer vi" som vi sa, hoey i hatten, foer turen startet..
Dag tre: Klokken var fem om morgenen, det var -15 grader, og hva gjorde vi saa? Joda, det eneste naturlige; paa med bikinien!
Turen gikk foerst til geysirer i alle stoerrelser (bikinien var paa dette tidspunktet forsatt godt pakket inn i alpakka!). Deretter kjoerte vi til noen varme kilder der vi stoppet og badet. Det var utrolig herlig etter en heller kald natt/morgen!
Etter en lang kjoeretur med "the Best of Disco" ankom vi Uyuni og tok nattbuss til Copacabana, der vi er naa.
Vi har naa bare noen faa dager igjen i Bolivia foer vi setter kursen mot Peru.
Saa det hadde snoedd hjemme.. Vi tenkte paa dere i sted da vi satt i solen og drakk hvitvin =)
Ps: Kjaere mamma og pappa; La meg slippe aa spise kylling og ris naar jeg kommer hjem!
Etter enda noen dager i La Paz (vi begynner snart aa bli gjenkjent av hattedamene i hovedgaten..) hoppet vi paa bussen til Uyuni. Denne gangen hadde vi slaatt oss loes med ekte turistbuss! Men veiene i Bolivia er og blir daarlige, saa hva hjelper det vel med seter man kan slaa saa langt bak man bare oensker naar man ligger og hopper i setet i 12 timer? (Lite ante jeg at nesebor kunne vibrere i saa stor grad.. ) Frem kom vi hvertfall, om enn litt moerbanket. Siden vi til naa er blitt fullt klar over hvor gretten vi kan bli paa buss etter 12 timer uten soevn, hadde vi bestilt en tur paa forhaand for aa slippe alle som har "special price for you".
Etter en deilig frokost, troekket vi oss sammen i den lille trucken vi skulle kjoere rundt i de neste tre dagene. Med paa laget var: oss, to jenter fra California og en irsk gutt. Og selvfoelgelig sjaafoeren vaar Gustavo!
Foerste stopp var saltoerkenen utenfor Uyuni, som med sine 12000 km2 (paa ca 4000 moh) var ganske massiv! Midt i oerkenen kom vi til Isla de Pescado (Fiskeoeyen). Vi saa ingenting til fisker, men hele oeyen var dekket av svaere kaktuser, til Martes bekymring.. " Se paa de da, se hvor svaere de er. De har jo innvadert hele oyen, jeg liker meg ikke her.."
Paa ettermiddagen ankom vi et herberge der alt bestod av salt (men salt til maten fikk vi ikke..), hvor vi skulle tilbringe natten.
Ny dag! Etter en hel dag med en cd som hoertes ut som èn lang spansk sang, hadde Gustavo byttet over til noe mer universelt. Dag to rullet vi dermed avgaarde til en hjemmelaget "Best of the 80´s" med spesiell vekt paa Misjal Chaxson (saa de saa fint kaller Michael Jackson paa dette kontinentet..).
Vi saa baade roede og groenne laguner som var dekorert av flotte flamingoer. Det var daarlig med farlige dyr paa denne turen, og de eneste dyrene vi moette paa denne hoeyden var ogsaa det samme som vi spiste til lunsj; nemlig llama. Denne lokale spesialiteten gikk ned uten problemer (det blir verre naar vi kommer til Peru og skal smake paa deres spesialitet; hele marsvin. Tror Snupi staar litt for skarpt i minnet til at jeg kan sitte og stirre han inn i kvitauget mens jeg spiser han..)
Tror det var like greit at det ikke ble noe anakondajakt e.l med Gustavo. Han hadde en tendens til aa forsvinne for saa aa returnere i betraktelig bedre humoer (men vi fant aldri ut hvor han gjemte oelet..).
Andre natten tilbrakte vi paa ca 4500 meters hoeyde, og da temperaturen sank til -15 grader var det godt aa ha litt vin aa sovne paa. Hele gjengen ble stablet inn paa ett rom, den ene innpakket i mer alpakka-ull enn den andre. Saa da alle var kommet i soveposen saa man bare seks toppluer stikke opp. Kom ikke langt med "vi har vaert ute en vinternatt paa Hardangervidden foer vi" som vi sa, hoey i hatten, foer turen startet..
Dag tre: Klokken var fem om morgenen, det var -15 grader, og hva gjorde vi saa? Joda, det eneste naturlige; paa med bikinien!
Turen gikk foerst til geysirer i alle stoerrelser (bikinien var paa dette tidspunktet forsatt godt pakket inn i alpakka!). Deretter kjoerte vi til noen varme kilder der vi stoppet og badet. Det var utrolig herlig etter en heller kald natt/morgen!
Etter en lang kjoeretur med "the Best of Disco" ankom vi Uyuni og tok nattbuss til Copacabana, der vi er naa.
Vi har naa bare noen faa dager igjen i Bolivia foer vi setter kursen mot Peru.
Saa det hadde snoedd hjemme.. Vi tenkte paa dere i sted da vi satt i solen og drakk hvitvin =)
Ps: Kjaere mamma og pappa; La meg slippe aa spise kylling og ris naar jeg kommer hjem!
torsdag 14. oktober 2010
Litt bilder fra Bolivia
Piraia-fiske
Sammen med alligatorer, anaconda og Elvis
Sammen med alligatorer, anaconda og Elvis Klar for "death road"
Paa gaten i La Paz
Paa gaten i La PazCoca-te paa coca-museet
tirsdag 12. oktober 2010
Verdens farligste veier, alligatorer og slike ting.
Etter aa ha utforsket fascinerende La Paz i noen dager og vendt oss til hoeyden (3600m!) bestemte vi oss for aa gjoere som alle skiltene i La Paz anbefalte oss aa gjoere: nemlig sykle den beroemte "death-road". Stine syntes ikke noe om dette og dro heller paa zip-line tour i traerne, mens Katrine og jeg utstyrte oss med hjelmer og beskyttelse og hoppet paa sykkelen. Det hele startet paa svimlende 4700 meter, med kulde og snoedekte fjelltopper. Det var en fantastisk utsikt oppe i fjellene, og vi foelte plutselig at Norge ikke har saa mye aa skryte av likevel.. Vi syklet tilsammen i 4 timer i konstant nedoverbakke, og det hele var en fantastisk tur paa alle maater! Det var til tider dritskummelt (det vil si det var skummelt hele tiden, men innimellom var det driiitskummelt), da veiene ikke var saerlig brede og utfor kanten bar det hundrevis av meter nedover. I tillegg kjoerte det biler paa veiene, og guiden vaar kunne paa forhaand fortelle at i Bolivia, der kan man kjoepe et sertifikat for en 600kr uten noe opplaering eller test. Betryggende.. Veiene var bratte, humpete, steinete og smale, og vi var begge glade for at moedrene vaare ikke kunne se oss. Som den eneste paa laget presterte jeg aa fly over rattet i ekte 5aaring-stil, men kom fra det med litt skrubbsaar og blaamerker. Paa tross av det konstante adrenalinkicket fikk vi oss ogsaa en skikkelig naturopplevelse, og det var spesielt aa se forskjellene fra 4700 meter til de rundt 2000 vi endte opp paa. Vi begynte med fleece og ull, og endte opp svette i shorts og singlet i byen Coroico (3timer nord for La Paz). Et skikkelig kick som anbefales til alle som har tenkt seg til La Paz!
Da vi var ferdige med sykkelturen fikk vi t-skjorter med teksten "we survived the death-road", men lite visste vi da at vaart moete med det som kalles verdens farligste vei bare saavidt var begynt. Fra Coroico satte vi oss til bussen til Rurrenbaque (bedre kjent som Rurre) som er inngangsporten til Amazonas. Vi var forberedt paa at turen skulle ta 16 timer, men vi var IKKE forberedt paa at stoerstedelen av turen fant sted paa de samme "verdens farligste veier" som vi tidligere hadde syklet paa. Daa vi skjoente at det ikke var mer aa gaa paa en maks en halvmeter mellom busshjulene og de bratte stupene rett i doeden (ja, rett i doeden) oppsto det en mildt sagt trykket stemning i laget. At veiene var gjoermete gjorde ikke saken bedre og jeg krysset fingrene for at sjaafoeren hadde gitt mer for sertifiktatet enn 600kr. Stine bannet, Katrine begynte aa bloe neseblod og det ble fort tydelig at vi var de eneste turistene ombord (senere fikk vi vite at det var fordi alle andre hadde faatt tipset om at man rett og slett ikke tar de bussene. Det finnes fly.). I tillegg humpet det saa sinnsykt at jeg angret paa at jeg hadde latt sports-behaaen ligge hjemme. Det hele var en j-a-e-v-l-i-g tur og vi var ikke mye aa samle paa da vi steg av bussen i Rurre 16 timer senere. Men vi levde i det minste.
Naa var det paa tide aa legge bussturen bak oss og komme oss ut i pampasen (amazonas). Guiden vaar som var foedt og oppvokst i jungelen lignet paa en blanding av Tarzan og Mowgli, og het (morsomst av alt) Elvis. Turen startet med 3 timer i baat, der vi fikk se vannvittig mange alligatorer (de var overalt), aper, fugler og noen rare dyr som lignet paa forvokste rottebevere. Vi ble mildt sagt litt stresset da baaten satt seg fast og vi maatte uti elven for aa skubbe, og vi krysset alle fingrene for at alligatorene alt hadde spist middag. Det gikk heldigvis bra, og med alle taerne i behold foelte vi oss som smaa Steve Irwin'er. Dagen derpaa kunne Elvis, ifoert full militaerdrakt, meddele at "vamos a ver anacondas!". Og anaconda fant vi, midt uti et siv; en svaer feit en-meter lang anaconda som gjorde Elvis saa giret at han ikke saa alligatoren som laa og lurte rett ved. Ikke foer Katrine nesten trakket paa den hvertfall. Saa sto vi der da, med froeken Anaconda paa den ene siden og herr Alligator paa den andre siden. Vi stresset litt, men Elvis bare lo. Han spiser sikkert saanne til frokost. Vi fikk ogsaa se en baby-anaconda og en mamma-alligator med sine 30 smaa alligatorbarn. Senere fikk vi fiske piraiaer, som vi spiste til middag. Hele jungelturen var utrolig artig, toppet med masse deilig mat! Vi ble skitne, svette, klamme, bitt av mygg og personlig hygiene ble et fremmedord, men vi koste oss! Turen ble absluttet i morges med at vi skulle bade med delfiner. "Ooo" tenkte vi, og saa for oss krystallblaatt vann og oss ridene paa delfinene. Men neida, vi var fortsatt i samme elv som alligatorene. Og piraiaene. Men "alligatorer angriper ikke paa dypt vann" og "piraiaer biter bare om du bloer". Jaja, saa vi stolte naa paa Elvis og troppet opp i bikini. Plutselig kom vi til aa tenke paa de blodige myggstikkene vaare paa leggene, men vi overlevde heldigvis det ogsaa. Ekte vikinger!
Naa har vi kommet tilabake til Rurre og har nettopp betalt en formue for flybillett tilbake til La Paz i overmorgen. Foerst skal vi kose oss her med 30 grader, svoemmebasseng og kanskje en drink eller to?
Livet er godt!
Da vi var ferdige med sykkelturen fikk vi t-skjorter med teksten "we survived the death-road", men lite visste vi da at vaart moete med det som kalles verdens farligste vei bare saavidt var begynt. Fra Coroico satte vi oss til bussen til Rurrenbaque (bedre kjent som Rurre) som er inngangsporten til Amazonas. Vi var forberedt paa at turen skulle ta 16 timer, men vi var IKKE forberedt paa at stoerstedelen av turen fant sted paa de samme "verdens farligste veier" som vi tidligere hadde syklet paa. Daa vi skjoente at det ikke var mer aa gaa paa en maks en halvmeter mellom busshjulene og de bratte stupene rett i doeden (ja, rett i doeden) oppsto det en mildt sagt trykket stemning i laget. At veiene var gjoermete gjorde ikke saken bedre og jeg krysset fingrene for at sjaafoeren hadde gitt mer for sertifiktatet enn 600kr. Stine bannet, Katrine begynte aa bloe neseblod og det ble fort tydelig at vi var de eneste turistene ombord (senere fikk vi vite at det var fordi alle andre hadde faatt tipset om at man rett og slett ikke tar de bussene. Det finnes fly.). I tillegg humpet det saa sinnsykt at jeg angret paa at jeg hadde latt sports-behaaen ligge hjemme. Det hele var en j-a-e-v-l-i-g tur og vi var ikke mye aa samle paa da vi steg av bussen i Rurre 16 timer senere. Men vi levde i det minste.
Naa var det paa tide aa legge bussturen bak oss og komme oss ut i pampasen (amazonas). Guiden vaar som var foedt og oppvokst i jungelen lignet paa en blanding av Tarzan og Mowgli, og het (morsomst av alt) Elvis. Turen startet med 3 timer i baat, der vi fikk se vannvittig mange alligatorer (de var overalt), aper, fugler og noen rare dyr som lignet paa forvokste rottebevere. Vi ble mildt sagt litt stresset da baaten satt seg fast og vi maatte uti elven for aa skubbe, og vi krysset alle fingrene for at alligatorene alt hadde spist middag. Det gikk heldigvis bra, og med alle taerne i behold foelte vi oss som smaa Steve Irwin'er. Dagen derpaa kunne Elvis, ifoert full militaerdrakt, meddele at "vamos a ver anacondas!". Og anaconda fant vi, midt uti et siv; en svaer feit en-meter lang anaconda som gjorde Elvis saa giret at han ikke saa alligatoren som laa og lurte rett ved. Ikke foer Katrine nesten trakket paa den hvertfall. Saa sto vi der da, med froeken Anaconda paa den ene siden og herr Alligator paa den andre siden. Vi stresset litt, men Elvis bare lo. Han spiser sikkert saanne til frokost. Vi fikk ogsaa se en baby-anaconda og en mamma-alligator med sine 30 smaa alligatorbarn. Senere fikk vi fiske piraiaer, som vi spiste til middag. Hele jungelturen var utrolig artig, toppet med masse deilig mat! Vi ble skitne, svette, klamme, bitt av mygg og personlig hygiene ble et fremmedord, men vi koste oss! Turen ble absluttet i morges med at vi skulle bade med delfiner. "Ooo" tenkte vi, og saa for oss krystallblaatt vann og oss ridene paa delfinene. Men neida, vi var fortsatt i samme elv som alligatorene. Og piraiaene. Men "alligatorer angriper ikke paa dypt vann" og "piraiaer biter bare om du bloer". Jaja, saa vi stolte naa paa Elvis og troppet opp i bikini. Plutselig kom vi til aa tenke paa de blodige myggstikkene vaare paa leggene, men vi overlevde heldigvis det ogsaa. Ekte vikinger!
Naa har vi kommet tilabake til Rurre og har nettopp betalt en formue for flybillett tilbake til La Paz i overmorgen. Foerst skal vi kose oss her med 30 grader, svoemmebasseng og kanskje en drink eller to?
Livet er godt!
Marte og Katrine paa eventyr i baksetet til onkel politi i Bolivia
Neida, vi har ikke blitt tatt med kokain i bagasjen vaar. Det hele var mye mer uskyldig enn som saa, og startet bare med at jeg (Marte) i et lite uoppmerksomt oeyeblikk ble frastjaalet lommeboken min paa gaten i ellers veldig koselige La Paz. Det kunne vaert en kort historie som endte med at jeg bannet og steikte og forbannet alle lommetyver i verden. Men det som skjedde var at jeg snudde meg og stirret tyvene rett inn i kvitauget som Katrine sier saa pent, og at vi hadde et entusiastisk vitne i tillegg, og da er det plutselig ikke gjort i en haandvending aa bli ranet. Foer vi visste ordet av det satt vi alle mann inni buret i en boliviansk politibil: 2 stk smaafnisete nordmenn, 2 stk lommetyver og 1 stk vitne (som senere viste seg aa vaere advokat og tidligere ansatt i politiet; med andre ord vaar beste venn ut dagen). Paa politistasjonen ble vi moett av alvorlige menn, dette var tydelig ikke noe man kimser av i La Paz. Vi kom plutselig paa at vi hadde vaeskene vaare fulle av "coca-sweets" etter besoek paa coca-museet tidligere paa dagen, og vi kunne ikke annet enn le. Vi begynte nesten aa se for oss avisoverskriftene i Norge der vi satt.
Paa stasjonen hadde vi 4 lange timer foran oss med venting, politiavhoer, venting, sleipe advokater i dress som tilfeldigvis ogsaa var broren til den ene lommetyven, venting, og mye frustrasjon. Katrine ble sjekket opp av en politimann som ville vite mer om fjellformasjoner i Norge, og det hele ble gjort uten hensyn til en stresset Stine som satt uvitende og ventende paa hostelet. Vi kan naa tilfoeye krangling og politiavhoer til listen over rare ting vi har gjort paa spansk. For neida, ingen snakket engelsk. Paa et tidspunkt satt jeg og tegnet strekmennesker for aa vise hva som hadde skjedd. Vi vet ikke helt hva det hele endte med, annet enn at de tidligere toeffe tyvene paa ett tidspunkt sto og gren til mamma, og at jeg nok aldri ser mine 800kr og bankkortet igjen. Jaja, litt fattigere men tross alt en saer opplevelse rikere!
Paa stasjonen hadde vi 4 lange timer foran oss med venting, politiavhoer, venting, sleipe advokater i dress som tilfeldigvis ogsaa var broren til den ene lommetyven, venting, og mye frustrasjon. Katrine ble sjekket opp av en politimann som ville vite mer om fjellformasjoner i Norge, og det hele ble gjort uten hensyn til en stresset Stine som satt uvitende og ventende paa hostelet. Vi kan naa tilfoeye krangling og politiavhoer til listen over rare ting vi har gjort paa spansk. For neida, ingen snakket engelsk. Paa et tidspunkt satt jeg og tegnet strekmennesker for aa vise hva som hadde skjedd. Vi vet ikke helt hva det hele endte med, annet enn at de tidligere toeffe tyvene paa ett tidspunkt sto og gren til mamma, og at jeg nok aldri ser mine 800kr og bankkortet igjen. Jaja, litt fattigere men tross alt en saer opplevelse rikere!
Se volunteer-videoen vaar!
For alle dere som trodde at vi ikke gjorde annet enn aa spise biff og drikke roedvin i Argentina; her kommer videoen som viser hva vi jobbet med som frivillige i Buenos Aires.
Jovisst ble det mye biff og roedvin paa oss ogsaa, men gjennom jobben vaar paa La Casita var vi saa heldige at vi fikk oppleve to sider av denne fantastisk store byen. Vi fikk oppleve storbylivet, og vi fikk oppleve den fattige bydelen Berazategui der La Casita ligger og der vi bodde i 3 uker. Det hele var en utrolig opplevelse!
Vi jobbet for organisasjonen Amartya, blant annet sammen med en ildsjel ved navn Paloma. Det er hun som har hjulpet oss med videoen (som skal vaere en slags inspirasjon til nye frivillige) og det er ogsaa hun som har laget sangen som spilles.
Here you go:
http://www.youtube.com/watch?v=JrOoNlcy-F0
Jovisst ble det mye biff og roedvin paa oss ogsaa, men gjennom jobben vaar paa La Casita var vi saa heldige at vi fikk oppleve to sider av denne fantastisk store byen. Vi fikk oppleve storbylivet, og vi fikk oppleve den fattige bydelen Berazategui der La Casita ligger og der vi bodde i 3 uker. Det hele var en utrolig opplevelse!
Vi jobbet for organisasjonen Amartya, blant annet sammen med en ildsjel ved navn Paloma. Det er hun som har hjulpet oss med videoen (som skal vaere en slags inspirasjon til nye frivillige) og det er ogsaa hun som har laget sangen som spilles.
Here you go:
http://www.youtube.com/watch?
tirsdag 5. oktober 2010
Oppdatering fra siste tiden i Buenos Aires!
Vi vil beklage til alle vaare faste lesere for aa vaere paa latsiden bloggmessig. Vi har lovet oss selv at vi skal bli bedre paa denne delen av turen som bare innebaerer kos, ferie og reising!
Sist helg dro vi til Iguazu Falls paa helgetur. Det tok 16 timer med buss, men det gikk i en haandvending med senger, servering og romantiske komedier paa tv. Vi hadde bare et doegn der, men fikk tid til aa se fossene fra baade den argentinske og brasilianske siden. Vi tok en baattur inn i den ene fossen. Da fikk vi virkelig skreket fra oss, og ble i tillegg vaat fra topp til taa. Om kvelden bestillte vi oss en typisk argentinsk asado (grillmat). Vi ventet med aa spoerre kelneren om hva vi hadde spist foer vi var ferdig, og det viste seg at vi hadde konsumert baade nyre og tarm! Kjekt for oss det!
Vi brukte mye av den siste tiden paa "La Casita" til aa planlegge en fieldtrip og lage video om reisen vaar som frivellige. Vi hadde et lotteri i huset med nordmennene der vi bodde i begynnelsen av oppholdet. Vi solgte lodd, hadde bar og fine premier. Det ble en kjempe vellykket kveld og vi samlet inn litt over 2000 norske kroner som gikk direkte til fieldtripen. Den 2. oktober gikk fieldtripen av stabelen med rundt 50 studenter fra kulturstudier, folk fra La Casita og andre volunteers. Vi malte hele huset innvendig og utvendig og plantet blomster. Det var aktiviteter for barna, fotball, gitarspilling, matedrikking og mye kos.
Vi gleder oss til aa se det ferdige reultatet av videoen vi har laget og vise den til dere der hjemme saa dere kan faa en smakebit paa det vi har arbeidet med. Da blir det masse bilder!
Det var utrolig vemodig aa si hadet til alle vi har jobbet med, vertsfamilien og alle andre vi har blitt kjent med i Buenos Aires. Naa er det en ny epoke i turen og vi gleder oss veldig til aa reise og oppleve. Neste stopp er La Paz i Bolivia.
Vi snakkes snart!
Stine
Sist helg dro vi til Iguazu Falls paa helgetur. Det tok 16 timer med buss, men det gikk i en haandvending med senger, servering og romantiske komedier paa tv. Vi hadde bare et doegn der, men fikk tid til aa se fossene fra baade den argentinske og brasilianske siden. Vi tok en baattur inn i den ene fossen. Da fikk vi virkelig skreket fra oss, og ble i tillegg vaat fra topp til taa. Om kvelden bestillte vi oss en typisk argentinsk asado (grillmat). Vi ventet med aa spoerre kelneren om hva vi hadde spist foer vi var ferdig, og det viste seg at vi hadde konsumert baade nyre og tarm! Kjekt for oss det!
Vi brukte mye av den siste tiden paa "La Casita" til aa planlegge en fieldtrip og lage video om reisen vaar som frivellige. Vi hadde et lotteri i huset med nordmennene der vi bodde i begynnelsen av oppholdet. Vi solgte lodd, hadde bar og fine premier. Det ble en kjempe vellykket kveld og vi samlet inn litt over 2000 norske kroner som gikk direkte til fieldtripen. Den 2. oktober gikk fieldtripen av stabelen med rundt 50 studenter fra kulturstudier, folk fra La Casita og andre volunteers. Vi malte hele huset innvendig og utvendig og plantet blomster. Det var aktiviteter for barna, fotball, gitarspilling, matedrikking og mye kos.
Vi gleder oss til aa se det ferdige reultatet av videoen vi har laget og vise den til dere der hjemme saa dere kan faa en smakebit paa det vi har arbeidet med. Da blir det masse bilder!
Det var utrolig vemodig aa si hadet til alle vi har jobbet med, vertsfamilien og alle andre vi har blitt kjent med i Buenos Aires. Naa er det en ny epoke i turen og vi gleder oss veldig til aa reise og oppleve. Neste stopp er La Paz i Bolivia.
Vi snakkes snart!
Stine
Abonner på:
Innlegg (Atom)