Hva skjer i Buenos Aires for tiden da?

Jo, det skal jeg fortelle dere.

Vår. Siden sist har Santa Rosa värt på besök i form av skyer, regn og kulde. Hun var her heldigvis bare i en tre dager, og nå er himmelen atter blå og våren i full blomstring. De kalde dagene ble tilbragt med böker, spanskpugging, vino tinto, sjokolade og mang en gastronomisk opplevelse. Vertsmamma Banessa er en dröm på kjökkenet og hver dag i Buenos Aires er en fest matmessig. 

Tango. Dette er en stor ting i Argentina, og det föles nesten obligatorisk å pröve seg. Etter to kurs ser vi fortsatt like lite proff ut som på bildene under, men göy er det jo. For å finne ut hvordan det virkelig skal gjöres dro vi etter anbefaling fra en ekte porteño (person fra BA) til tangostedet La Catedral. Dette var en fantastisk opplevelse i et lokale uten like og med tangodansende mennesker som fikk oss til å måpe. Livemusikk og billig vin gjorde kvelden komplett. 

Arbeid. I morgen begynner arbeidet på dagsenteret for fullt. Vi har värt på besök to ganger for å snakke med de koselige damene vi skal jobbe med. Vi ble tatt veldig godt imot, og ser frem til å komme igang. Det er veldig spesielt å se de ulike sidene av Buenos Aires. Man trenger ikke reise langt fra byens skyskrapere og flotte restauranter för man befinner seg i slummen med falleferdige hus, hester og höns i gatene, gjörmete veier og fattige mennesker. Nabolaget vi skal jobbe i minner mer om Afrika enn "Sör Amerikas Paris" som BA blir kalt.

Spansk. Det går fremover. Sakte. Men sikkert. Det spiller jo ikke noen rolle om man på restaurant bestiller et nabolag med vann, så lenge vi tilslutt klarer å få en flaske på bordet?

Mate. Vi har endelig begynt å få smaken på den argentinske nasjonaldrikken mate. Det smaker sterkt krydret te, og skal nytes som en vannpipe: en kopp sendes rundt og alle drikker av samme sugerör uavhengig av om man kjenner hverandre eller ikke. De norske intimgrensene finnes ikke i Argentina, og med et kyss på kinnet föler vi oss alltid velkommen i denne byen.

Med andre ord: livet er fint i Argentina. Så hva gjör det vel at det ikke finnes setebelter og taxisjåfören sniffer kokain, når alt annet er helt fantastisk?