fredag 19. november 2010
lørdag 13. november 2010
I fotsporene til Darwin..
I Lonely Planet kan man lese foelgende om Galapagos oeyene;
"..the Galápagos Islands may inspire you to think differently about the world. Nowhere else can you engage in a staring contest with wild animals and lose. You can’t help thinking you’ve stumbled upon an alternate universe, some strange utopian colony organized by sea lions – the golden retrievers of the Galápagos – and arranged on principles of mutual cooperation. What’s truly special is that the creatures that call the islands home act as if humans are nothing more than slightly annoying paparazzi."
saa vi var mildt sagt ganske spente da vi skulle foelge i fotsporene til Charles Darwin. Da vi ankom flyplassen og saa at gjennomsnittsalderen var omtrent den samme som den er paa Oasen klokken 9 om morgenen, og at hele kaki-kolleksjonen var representert, begynte vi aa lure paa om vi kanskje var 40 aar for tidlig ute, men vi konkluderte med at Galapagos passer for alle. Katrine fant forresten en artikkel i motebladet Glamour som het "Hot right now: Khaki", saa det var visst vi som hadde bommet der.
Uansett; i loepet av uken besoekte vi 3 oeyer (av totalt 18): San Cristobal, Santa Cruz og Isabella. Det ble en travel uke med masse aktiviteter og sighseeing, og ved hjelp av sykkel, baat, kayak, gode sko og snorkel-utstyr fikk vi maks ut av oeyene. I tillegg ble det saaklart ogsaa litt tid til aa nyte deilig sjoemat og drinker paa stranden..
Paa San Cristobal, ogsaa kjent som "Capital of Paradise", ruslet/slepte sjoeloevene seg rundt i gatene paa samme maate som loeshunder i Buenos Aires, og etterlot seg ingen tvil om at vi virkelig var kommet til et spesielt sted! Vi besoekte en sjoeloevekoloni (loberia) der vi fikk se barske sjoeloevemenn og deres harem. Over oss floey det svaere fugler med knallblaa foetter (med det artige navnet blue-footed boobies) og vi ble helt overvelmet av dyrelivet. Vi fikk ogsaa snorkle med sjoeloevene og toeffe-Stine fikk til og med snorkle med haier (uten aa lage scene)!
Paa Santa Cruz besoekte vi the Charles Darwin Research Station, der vi fikk laere om hvordan de passer paa at skilpaddebabyene faar vokse opp uten aa bli spist av menneskeskapte farer paa oeyen som rotter, geiter osv.. Vi fikk ogsaa aeren av aa hilse paa kjendis-skilpadden Lonesome George, en 150 aar gammel svaering som er sistemann igjen av sin art. Et hoeydepunkt paa oeyen var Tortuga Bay, en kritthvit liten strand der vi rodde kayak blant haier og svaere rokker. De enorme oeglene paa stranden lot oss komme saa naermt at en av dem faktisk spyttet paa meg (ifoelge guiden skulle jeg ikke ta det personlig, de gjoer det hele tiden for aa kvitte seg med saltvann).
Paa en av de koselige restaurantene paa oeyen fikk vi servert en stor raa tunfisk-filet, som vi selv stekte paa glovarme lavasteiner - veldig spesielt og veldig godt!
Paa Isabella likte vi oss best; dette var en utrolig koselig oey og det var ogsaa her vi var mest heldig med vaeret. Her hiket vi opp en av verdens stoerste aktive vulkaner, Sierra Negra med 10km i diameter (vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 2005), og spaserte i lavalandskapet fullt av kaktuser. Vi fikk snorklet paa oeyen ogsaa, og denne gangen fikk vi svoemme med fargerike fiskestimer og enorme skilpadder som ikke enset oss et sekund. Helt fantastisk! Et absolutt hoeydepunkt var da det svoemte en rokke paa nesten 5 meter rundt baaten vaar, det var ganske saa utrolig. I tillegg fikk vi se skilpadder som parret seg i vannet (saa fant vi ut av hvordan det foregaar), smaa pingviner og en hai-stim med 30-40 haier (white-tip sharks)!
Om kvelden koste vi oss paa en koselig beach-bar som serverte farlig gode pasjonsfrukt-drinker; disse fikk meg til aa bli doedsgod paa tromme og Stine til aa synge av full hals, saa vi ble sittende rundt baalet og jamme med de lokale til sent paa natt..
Siste dagen laa vi paa stranden paa Isabella og spiste is - og konkluderte med at livet virkelig ikke er saa aller verst!
Naa er vi paa vei til Cartagena, Colombia, der vi skal nyte flere deilige dager paa stranden. Paa grunn av en feil Kilroy gjorde reiser vi paa foerste klasse, og vi befinner oss naa paa "President VIP-lounge" paa flyplassen. Aa sende oss inn hit er som aa aapne kjoeleskapet for en labrador, og vi kan ikke unngaa aa skjemme oss ut. For tre skitne backpackere er dette en stor opplevelse, og vi koser oss!!
"..the Galápagos Islands may inspire you to think differently about the world. Nowhere else can you engage in a staring contest with wild animals and lose. You can’t help thinking you’ve stumbled upon an alternate universe, some strange utopian colony organized by sea lions – the golden retrievers of the Galápagos – and arranged on principles of mutual cooperation. What’s truly special is that the creatures that call the islands home act as if humans are nothing more than slightly annoying paparazzi."
saa vi var mildt sagt ganske spente da vi skulle foelge i fotsporene til Charles Darwin. Da vi ankom flyplassen og saa at gjennomsnittsalderen var omtrent den samme som den er paa Oasen klokken 9 om morgenen, og at hele kaki-kolleksjonen var representert, begynte vi aa lure paa om vi kanskje var 40 aar for tidlig ute, men vi konkluderte med at Galapagos passer for alle. Katrine fant forresten en artikkel i motebladet Glamour som het "Hot right now: Khaki", saa det var visst vi som hadde bommet der.
Uansett; i loepet av uken besoekte vi 3 oeyer (av totalt 18): San Cristobal, Santa Cruz og Isabella. Det ble en travel uke med masse aktiviteter og sighseeing, og ved hjelp av sykkel, baat, kayak, gode sko og snorkel-utstyr fikk vi maks ut av oeyene. I tillegg ble det saaklart ogsaa litt tid til aa nyte deilig sjoemat og drinker paa stranden..
Paa San Cristobal, ogsaa kjent som "Capital of Paradise", ruslet/slepte sjoeloevene seg rundt i gatene paa samme maate som loeshunder i Buenos Aires, og etterlot seg ingen tvil om at vi virkelig var kommet til et spesielt sted! Vi besoekte en sjoeloevekoloni (loberia) der vi fikk se barske sjoeloevemenn og deres harem. Over oss floey det svaere fugler med knallblaa foetter (med det artige navnet blue-footed boobies) og vi ble helt overvelmet av dyrelivet. Vi fikk ogsaa snorkle med sjoeloevene og toeffe-Stine fikk til og med snorkle med haier (uten aa lage scene)!
Paa Santa Cruz besoekte vi the Charles Darwin Research Station, der vi fikk laere om hvordan de passer paa at skilpaddebabyene faar vokse opp uten aa bli spist av menneskeskapte farer paa oeyen som rotter, geiter osv.. Vi fikk ogsaa aeren av aa hilse paa kjendis-skilpadden Lonesome George, en 150 aar gammel svaering som er sistemann igjen av sin art. Et hoeydepunkt paa oeyen var Tortuga Bay, en kritthvit liten strand der vi rodde kayak blant haier og svaere rokker. De enorme oeglene paa stranden lot oss komme saa naermt at en av dem faktisk spyttet paa meg (ifoelge guiden skulle jeg ikke ta det personlig, de gjoer det hele tiden for aa kvitte seg med saltvann).
Paa en av de koselige restaurantene paa oeyen fikk vi servert en stor raa tunfisk-filet, som vi selv stekte paa glovarme lavasteiner - veldig spesielt og veldig godt!
Paa Isabella likte vi oss best; dette var en utrolig koselig oey og det var ogsaa her vi var mest heldig med vaeret. Her hiket vi opp en av verdens stoerste aktive vulkaner, Sierra Negra med 10km i diameter (vulkanen hadde sitt siste utbrudd i 2005), og spaserte i lavalandskapet fullt av kaktuser. Vi fikk snorklet paa oeyen ogsaa, og denne gangen fikk vi svoemme med fargerike fiskestimer og enorme skilpadder som ikke enset oss et sekund. Helt fantastisk! Et absolutt hoeydepunkt var da det svoemte en rokke paa nesten 5 meter rundt baaten vaar, det var ganske saa utrolig. I tillegg fikk vi se skilpadder som parret seg i vannet (saa fant vi ut av hvordan det foregaar), smaa pingviner og en hai-stim med 30-40 haier (white-tip sharks)!
Om kvelden koste vi oss paa en koselig beach-bar som serverte farlig gode pasjonsfrukt-drinker; disse fikk meg til aa bli doedsgod paa tromme og Stine til aa synge av full hals, saa vi ble sittende rundt baalet og jamme med de lokale til sent paa natt..
Siste dagen laa vi paa stranden paa Isabella og spiste is - og konkluderte med at livet virkelig ikke er saa aller verst!
Naa er vi paa vei til Cartagena, Colombia, der vi skal nyte flere deilige dager paa stranden. Paa grunn av en feil Kilroy gjorde reiser vi paa foerste klasse, og vi befinner oss naa paa "President VIP-lounge" paa flyplassen. Aa sende oss inn hit er som aa aapne kjoeleskapet for en labrador, og vi kan ikke unngaa aa skjemme oss ut. For tre skitne backpackere er dette en stor opplevelse, og vi koser oss!!
lørdag 30. oktober 2010
Inca Trail
Hei alle venner!
Det har skjedd mye siden sist, saa her kommer en liten oppdatering fra Cusco, Peru. Etter saltsjoeene to vi bussen rett til Copacabana og Laka Titikaka. Der hadde vi noen deilige dager med sol, vin og en hel del happy hour! Deretter tok vi bussen over grensen til Peru og Cusco der Inca trailen startet.
Med skrekk blandet fryd sto vi opp halv seks paa mandag morgen og tok bussen til startstedet. Med paa laget var Darwin, vaar guide, to irske gutter, et ektepar paa rundt 50 fra Argentina og aatte portere. En som bar sekken vaar, en kokk, en kokkeassistent, og flere som bar utstyret vi trengte underveis. Det var alt fra stoler og bord til telt og mat. Porterne gikk hele turen med sandaler eller toeysko, fordi de fikk saann gnagsaar av gode sko ifoelge dem selv. De loep hele veien med 20 kg hver paa ryggen, men holdt alltid humoeret oppe og heiet oss oppover de vaerste bakkene.
Foerste dagen av inca trailen gikk fint, og var virkelig overkommelig for norske hikere. Vi gikk 11 km som tok ca 6 timer. Det var en god start paa turen med en god blanding av oppover og nedoverbakker. Vi fikk vaart foerste moete med kokkens kunster, som skulle bli redningen senere paa turen. Maten var helt fantastisk og ble konsumert paa klappstoler inne i et stort telt sammen med de andre. Om natten sov vi i telt paa ca 3000 meter.
Saa kom den andre dagen. Det begynte med fire timer rett opp. Det foeltes som vi gikk opp Stoltzekleiven fjoerten ganger paa en dag, og det unner vi ingen. Midt oppe i dette begynte det aa regne, og da var det paa med regnponchoene vaare. Saa der gikk vi oppover som Roedhette, Ku klux klan og Power rangers, alle med godt mot. Det var helt fantastisk aa komme til toppen som ligger paa 4215m. Da hadde vi klatret rundt 1000m. Men turen var ikke ferdig foer vi hadde gaatt en og en halv time nedover til campen. Det var lettere sagt enn gjort med sjelvende gelebein.
Den tredje dagen var ogsaa ganske hard da bena vaare hadde sett bedre dager. Guiden vaar kunne opplyse om at 30 % synes den tredje dagen er den hardeste, saa vi var forberedt paa det meste, men haapte at vi holdt oss i 70% gruppen. Det var en fin tur paa ca 14 km. Den begynte ganske hardt med to timer oppover, men deretter var det bare kos. Vi saa flere inca ruiner paa veien og guiden vaar var ekspert paa omraadet, saa naa kan vi alt om helten vaar Hiram Bingham som fant Machu Picchu. Fremme i campen fikk vi en varm dusj og en kald oel. Det var en fantastisk avslutning paa tre harde dager med gaaing.
Den fjerde dagen var den store dagen. Endelig skulle vi faa se Machu Picchu med vaare egne oeyne. Vi stod opp klokken fire for aa komme foerst i koen da de aapnet. Vi gikk i en og en halv time for aa komme til utkikksposten der vi kunne se Muchu Picchu ovenfra. Da vi kom opp var det taake over hele omraadet saa vi kunne ikke se noen ting, men vi ga ikke opp og ventet i en halvtime. Det var helt fantastisk aa se Machu Picchu dukke frem litt etter litt fra skylaget. Vi fortsatte aa gaa til vi kom ned til ruinene der guiden vaar fortalte oss om denne spennende inca byen. Vi unnet oss den fjerde snickersen paa turen foer vi tok bussen til Aguas Calientes og en tur i hot springs.
Vel tilbake i Cusco har vi brukt tiden paa aa slappe av og feire Halloween! Paa onsdag reiser vi videre til Ecuador og Galapagosoeyene. Vi gleder oss maks til strandliv, skilpadder og sjoeloever!
Snakkes snart!
Det har skjedd mye siden sist, saa her kommer en liten oppdatering fra Cusco, Peru. Etter saltsjoeene to vi bussen rett til Copacabana og Laka Titikaka. Der hadde vi noen deilige dager med sol, vin og en hel del happy hour! Deretter tok vi bussen over grensen til Peru og Cusco der Inca trailen startet.
Med skrekk blandet fryd sto vi opp halv seks paa mandag morgen og tok bussen til startstedet. Med paa laget var Darwin, vaar guide, to irske gutter, et ektepar paa rundt 50 fra Argentina og aatte portere. En som bar sekken vaar, en kokk, en kokkeassistent, og flere som bar utstyret vi trengte underveis. Det var alt fra stoler og bord til telt og mat. Porterne gikk hele turen med sandaler eller toeysko, fordi de fikk saann gnagsaar av gode sko ifoelge dem selv. De loep hele veien med 20 kg hver paa ryggen, men holdt alltid humoeret oppe og heiet oss oppover de vaerste bakkene.
Foerste dagen av inca trailen gikk fint, og var virkelig overkommelig for norske hikere. Vi gikk 11 km som tok ca 6 timer. Det var en god start paa turen med en god blanding av oppover og nedoverbakker. Vi fikk vaart foerste moete med kokkens kunster, som skulle bli redningen senere paa turen. Maten var helt fantastisk og ble konsumert paa klappstoler inne i et stort telt sammen med de andre. Om natten sov vi i telt paa ca 3000 meter.
Saa kom den andre dagen. Det begynte med fire timer rett opp. Det foeltes som vi gikk opp Stoltzekleiven fjoerten ganger paa en dag, og det unner vi ingen. Midt oppe i dette begynte det aa regne, og da var det paa med regnponchoene vaare. Saa der gikk vi oppover som Roedhette, Ku klux klan og Power rangers, alle med godt mot. Det var helt fantastisk aa komme til toppen som ligger paa 4215m. Da hadde vi klatret rundt 1000m. Men turen var ikke ferdig foer vi hadde gaatt en og en halv time nedover til campen. Det var lettere sagt enn gjort med sjelvende gelebein.
Den tredje dagen var ogsaa ganske hard da bena vaare hadde sett bedre dager. Guiden vaar kunne opplyse om at 30 % synes den tredje dagen er den hardeste, saa vi var forberedt paa det meste, men haapte at vi holdt oss i 70% gruppen. Det var en fin tur paa ca 14 km. Den begynte ganske hardt med to timer oppover, men deretter var det bare kos. Vi saa flere inca ruiner paa veien og guiden vaar var ekspert paa omraadet, saa naa kan vi alt om helten vaar Hiram Bingham som fant Machu Picchu. Fremme i campen fikk vi en varm dusj og en kald oel. Det var en fantastisk avslutning paa tre harde dager med gaaing.
Den fjerde dagen var den store dagen. Endelig skulle vi faa se Machu Picchu med vaare egne oeyne. Vi stod opp klokken fire for aa komme foerst i koen da de aapnet. Vi gikk i en og en halv time for aa komme til utkikksposten der vi kunne se Muchu Picchu ovenfra. Da vi kom opp var det taake over hele omraadet saa vi kunne ikke se noen ting, men vi ga ikke opp og ventet i en halvtime. Det var helt fantastisk aa se Machu Picchu dukke frem litt etter litt fra skylaget. Vi fortsatte aa gaa til vi kom ned til ruinene der guiden vaar fortalte oss om denne spennende inca byen. Vi unnet oss den fjerde snickersen paa turen foer vi tok bussen til Aguas Calientes og en tur i hot springs.
Vel tilbake i Cusco har vi brukt tiden paa aa slappe av og feire Halloween! Paa onsdag reiser vi videre til Ecuador og Galapagosoeyene. Vi gleder oss maks til strandliv, skilpadder og sjoeloever!
Snakkes snart!
onsdag 20. oktober 2010
Salar de Uyuni
Kjaere mammaer og pappaer! Dere trenger ikke aa sitte med hjertet i halsen, dette er et hyggelig, foreldrevennlig innlegg om turen vaar til saltoerkenen i Bolivia!
Etter enda noen dager i La Paz (vi begynner snart aa bli gjenkjent av hattedamene i hovedgaten..) hoppet vi paa bussen til Uyuni. Denne gangen hadde vi slaatt oss loes med ekte turistbuss! Men veiene i Bolivia er og blir daarlige, saa hva hjelper det vel med seter man kan slaa saa langt bak man bare oensker naar man ligger og hopper i setet i 12 timer? (Lite ante jeg at nesebor kunne vibrere i saa stor grad.. ) Frem kom vi hvertfall, om enn litt moerbanket. Siden vi til naa er blitt fullt klar over hvor gretten vi kan bli paa buss etter 12 timer uten soevn, hadde vi bestilt en tur paa forhaand for aa slippe alle som har "special price for you".
Etter en deilig frokost, troekket vi oss sammen i den lille trucken vi skulle kjoere rundt i de neste tre dagene. Med paa laget var: oss, to jenter fra California og en irsk gutt. Og selvfoelgelig sjaafoeren vaar Gustavo!
Foerste stopp var saltoerkenen utenfor Uyuni, som med sine 12000 km2 (paa ca 4000 moh) var ganske massiv! Midt i oerkenen kom vi til Isla de Pescado (Fiskeoeyen). Vi saa ingenting til fisker, men hele oeyen var dekket av svaere kaktuser, til Martes bekymring.. " Se paa de da, se hvor svaere de er. De har jo innvadert hele oyen, jeg liker meg ikke her.."
Paa ettermiddagen ankom vi et herberge der alt bestod av salt (men salt til maten fikk vi ikke..), hvor vi skulle tilbringe natten.
Ny dag! Etter en hel dag med en cd som hoertes ut som èn lang spansk sang, hadde Gustavo byttet over til noe mer universelt. Dag to rullet vi dermed avgaarde til en hjemmelaget "Best of the 80´s" med spesiell vekt paa Misjal Chaxson (saa de saa fint kaller Michael Jackson paa dette kontinentet..).
Vi saa baade roede og groenne laguner som var dekorert av flotte flamingoer. Det var daarlig med farlige dyr paa denne turen, og de eneste dyrene vi moette paa denne hoeyden var ogsaa det samme som vi spiste til lunsj; nemlig llama. Denne lokale spesialiteten gikk ned uten problemer (det blir verre naar vi kommer til Peru og skal smake paa deres spesialitet; hele marsvin. Tror Snupi staar litt for skarpt i minnet til at jeg kan sitte og stirre han inn i kvitauget mens jeg spiser han..)
Tror det var like greit at det ikke ble noe anakondajakt e.l med Gustavo. Han hadde en tendens til aa forsvinne for saa aa returnere i betraktelig bedre humoer (men vi fant aldri ut hvor han gjemte oelet..).
Andre natten tilbrakte vi paa ca 4500 meters hoeyde, og da temperaturen sank til -15 grader var det godt aa ha litt vin aa sovne paa. Hele gjengen ble stablet inn paa ett rom, den ene innpakket i mer alpakka-ull enn den andre. Saa da alle var kommet i soveposen saa man bare seks toppluer stikke opp. Kom ikke langt med "vi har vaert ute en vinternatt paa Hardangervidden foer vi" som vi sa, hoey i hatten, foer turen startet..
Dag tre: Klokken var fem om morgenen, det var -15 grader, og hva gjorde vi saa? Joda, det eneste naturlige; paa med bikinien!
Turen gikk foerst til geysirer i alle stoerrelser (bikinien var paa dette tidspunktet forsatt godt pakket inn i alpakka!). Deretter kjoerte vi til noen varme kilder der vi stoppet og badet. Det var utrolig herlig etter en heller kald natt/morgen!
Etter en lang kjoeretur med "the Best of Disco" ankom vi Uyuni og tok nattbuss til Copacabana, der vi er naa.
Vi har naa bare noen faa dager igjen i Bolivia foer vi setter kursen mot Peru.
Saa det hadde snoedd hjemme.. Vi tenkte paa dere i sted da vi satt i solen og drakk hvitvin =)
Ps: Kjaere mamma og pappa; La meg slippe aa spise kylling og ris naar jeg kommer hjem!
Etter enda noen dager i La Paz (vi begynner snart aa bli gjenkjent av hattedamene i hovedgaten..) hoppet vi paa bussen til Uyuni. Denne gangen hadde vi slaatt oss loes med ekte turistbuss! Men veiene i Bolivia er og blir daarlige, saa hva hjelper det vel med seter man kan slaa saa langt bak man bare oensker naar man ligger og hopper i setet i 12 timer? (Lite ante jeg at nesebor kunne vibrere i saa stor grad.. ) Frem kom vi hvertfall, om enn litt moerbanket. Siden vi til naa er blitt fullt klar over hvor gretten vi kan bli paa buss etter 12 timer uten soevn, hadde vi bestilt en tur paa forhaand for aa slippe alle som har "special price for you".
Etter en deilig frokost, troekket vi oss sammen i den lille trucken vi skulle kjoere rundt i de neste tre dagene. Med paa laget var: oss, to jenter fra California og en irsk gutt. Og selvfoelgelig sjaafoeren vaar Gustavo!
Foerste stopp var saltoerkenen utenfor Uyuni, som med sine 12000 km2 (paa ca 4000 moh) var ganske massiv! Midt i oerkenen kom vi til Isla de Pescado (Fiskeoeyen). Vi saa ingenting til fisker, men hele oeyen var dekket av svaere kaktuser, til Martes bekymring.. " Se paa de da, se hvor svaere de er. De har jo innvadert hele oyen, jeg liker meg ikke her.."
Paa ettermiddagen ankom vi et herberge der alt bestod av salt (men salt til maten fikk vi ikke..), hvor vi skulle tilbringe natten.
Ny dag! Etter en hel dag med en cd som hoertes ut som èn lang spansk sang, hadde Gustavo byttet over til noe mer universelt. Dag to rullet vi dermed avgaarde til en hjemmelaget "Best of the 80´s" med spesiell vekt paa Misjal Chaxson (saa de saa fint kaller Michael Jackson paa dette kontinentet..).
Vi saa baade roede og groenne laguner som var dekorert av flotte flamingoer. Det var daarlig med farlige dyr paa denne turen, og de eneste dyrene vi moette paa denne hoeyden var ogsaa det samme som vi spiste til lunsj; nemlig llama. Denne lokale spesialiteten gikk ned uten problemer (det blir verre naar vi kommer til Peru og skal smake paa deres spesialitet; hele marsvin. Tror Snupi staar litt for skarpt i minnet til at jeg kan sitte og stirre han inn i kvitauget mens jeg spiser han..)
Tror det var like greit at det ikke ble noe anakondajakt e.l med Gustavo. Han hadde en tendens til aa forsvinne for saa aa returnere i betraktelig bedre humoer (men vi fant aldri ut hvor han gjemte oelet..).
Andre natten tilbrakte vi paa ca 4500 meters hoeyde, og da temperaturen sank til -15 grader var det godt aa ha litt vin aa sovne paa. Hele gjengen ble stablet inn paa ett rom, den ene innpakket i mer alpakka-ull enn den andre. Saa da alle var kommet i soveposen saa man bare seks toppluer stikke opp. Kom ikke langt med "vi har vaert ute en vinternatt paa Hardangervidden foer vi" som vi sa, hoey i hatten, foer turen startet..
Dag tre: Klokken var fem om morgenen, det var -15 grader, og hva gjorde vi saa? Joda, det eneste naturlige; paa med bikinien!
Turen gikk foerst til geysirer i alle stoerrelser (bikinien var paa dette tidspunktet forsatt godt pakket inn i alpakka!). Deretter kjoerte vi til noen varme kilder der vi stoppet og badet. Det var utrolig herlig etter en heller kald natt/morgen!
Etter en lang kjoeretur med "the Best of Disco" ankom vi Uyuni og tok nattbuss til Copacabana, der vi er naa.
Vi har naa bare noen faa dager igjen i Bolivia foer vi setter kursen mot Peru.
Saa det hadde snoedd hjemme.. Vi tenkte paa dere i sted da vi satt i solen og drakk hvitvin =)
Ps: Kjaere mamma og pappa; La meg slippe aa spise kylling og ris naar jeg kommer hjem!
torsdag 14. oktober 2010
Litt bilder fra Bolivia
Piraia-fiske
Sammen med alligatorer, anaconda og Elvis
Sammen med alligatorer, anaconda og Elvis Klar for "death road"
Paa gaten i La Paz
Paa gaten i La PazCoca-te paa coca-museet
Abonner på:
Innlegg (Atom)