Etter aa ha utforsket fascinerende La Paz i noen dager og vendt oss til hoeyden (3600m!) bestemte vi oss for aa gjoere som alle skiltene i La Paz anbefalte oss aa gjoere: nemlig sykle den beroemte "death-road". Stine syntes ikke noe om dette og dro heller paa zip-line tour i traerne, mens Katrine og jeg utstyrte oss med hjelmer og beskyttelse og hoppet paa sykkelen. Det hele startet paa svimlende 4700 meter, med kulde og snoedekte fjelltopper. Det var en fantastisk utsikt oppe i fjellene, og vi foelte plutselig at Norge ikke har saa mye aa skryte av likevel.. Vi syklet tilsammen i 4 timer i konstant nedoverbakke, og det hele var en fantastisk tur paa alle maater! Det var til tider dritskummelt (det vil si det var skummelt hele tiden, men innimellom var det driiitskummelt), da veiene ikke var saerlig brede og utfor kanten bar det hundrevis av meter nedover. I tillegg kjoerte det biler paa veiene, og guiden vaar kunne paa forhaand fortelle at i Bolivia, der kan man kjoepe et sertifikat for en 600kr uten noe opplaering eller test. Betryggende.. Veiene var bratte, humpete, steinete og smale, og vi var begge glade for at moedrene vaare ikke kunne se oss. Som den eneste paa laget presterte jeg aa fly over rattet i ekte 5aaring-stil, men kom fra det med litt skrubbsaar og blaamerker. Paa tross av det konstante adrenalinkicket fikk vi oss ogsaa en skikkelig naturopplevelse, og det var spesielt aa se forskjellene fra 4700 meter til de rundt 2000 vi endte opp paa. Vi begynte med fleece og ull, og endte opp svette i shorts og singlet i byen Coroico (3timer nord for La Paz). Et skikkelig kick som anbefales til alle som har tenkt seg til La Paz!
Da vi var ferdige med sykkelturen fikk vi t-skjorter med teksten "we survived the death-road", men lite visste vi da at vaart moete med det som kalles verdens farligste vei bare saavidt var begynt. Fra Coroico satte vi oss til bussen til Rurrenbaque (bedre kjent som Rurre) som er inngangsporten til Amazonas. Vi var forberedt paa at turen skulle ta 16 timer, men vi var IKKE forberedt paa at stoerstedelen av turen fant sted paa de samme "verdens farligste veier" som vi tidligere hadde syklet paa. Daa vi skjoente at det ikke var mer aa gaa paa en maks en halvmeter mellom busshjulene og de bratte stupene rett i doeden (ja, rett i doeden) oppsto det en mildt sagt trykket stemning i laget. At veiene var gjoermete gjorde ikke saken bedre og jeg krysset fingrene for at sjaafoeren hadde gitt mer for sertifiktatet enn 600kr. Stine bannet, Katrine begynte aa bloe neseblod og det ble fort tydelig at vi var de eneste turistene ombord (senere fikk vi vite at det var fordi alle andre hadde faatt tipset om at man rett og slett ikke tar de bussene. Det finnes fly.). I tillegg humpet det saa sinnsykt at jeg angret paa at jeg hadde latt sports-behaaen ligge hjemme. Det hele var en j-a-e-v-l-i-g tur og vi var ikke mye aa samle paa da vi steg av bussen i Rurre 16 timer senere. Men vi levde i det minste.
Naa var det paa tide aa legge bussturen bak oss og komme oss ut i pampasen (amazonas). Guiden vaar som var foedt og oppvokst i jungelen lignet paa en blanding av Tarzan og Mowgli, og het (morsomst av alt) Elvis. Turen startet med 3 timer i baat, der vi fikk se vannvittig mange alligatorer (de var overalt), aper, fugler og noen rare dyr som lignet paa forvokste rottebevere. Vi ble mildt sagt litt stresset da baaten satt seg fast og vi maatte uti elven for aa skubbe, og vi krysset alle fingrene for at alligatorene alt hadde spist middag. Det gikk heldigvis bra, og med alle taerne i behold foelte vi oss som smaa Steve Irwin'er. Dagen derpaa kunne Elvis, ifoert full militaerdrakt, meddele at "vamos a ver anacondas!". Og anaconda fant vi, midt uti et siv; en svaer feit en-meter lang anaconda som gjorde Elvis saa giret at han ikke saa alligatoren som laa og lurte rett ved. Ikke foer Katrine nesten trakket paa den hvertfall. Saa sto vi der da, med froeken Anaconda paa den ene siden og herr Alligator paa den andre siden. Vi stresset litt, men Elvis bare lo. Han spiser sikkert saanne til frokost. Vi fikk ogsaa se en baby-anaconda og en mamma-alligator med sine 30 smaa alligatorbarn. Senere fikk vi fiske piraiaer, som vi spiste til middag. Hele jungelturen var utrolig artig, toppet med masse deilig mat! Vi ble skitne, svette, klamme, bitt av mygg og personlig hygiene ble et fremmedord, men vi koste oss! Turen ble absluttet i morges med at vi skulle bade med delfiner. "Ooo" tenkte vi, og saa for oss krystallblaatt vann og oss ridene paa delfinene. Men neida, vi var fortsatt i samme elv som alligatorene. Og piraiaene. Men "alligatorer angriper ikke paa dypt vann" og "piraiaer biter bare om du bloer". Jaja, saa vi stolte naa paa Elvis og troppet opp i bikini. Plutselig kom vi til aa tenke paa de blodige myggstikkene vaare paa leggene, men vi overlevde heldigvis det ogsaa. Ekte vikinger!
Naa har vi kommet tilabake til Rurre og har nettopp betalt en formue for flybillett tilbake til La Paz i overmorgen. Foerst skal vi kose oss her med 30 grader, svoemmebasseng og kanskje en drink eller to?
Livet er godt!
tirsdag 12. oktober 2010
Marte og Katrine paa eventyr i baksetet til onkel politi i Bolivia
Neida, vi har ikke blitt tatt med kokain i bagasjen vaar. Det hele var mye mer uskyldig enn som saa, og startet bare med at jeg (Marte) i et lite uoppmerksomt oeyeblikk ble frastjaalet lommeboken min paa gaten i ellers veldig koselige La Paz. Det kunne vaert en kort historie som endte med at jeg bannet og steikte og forbannet alle lommetyver i verden. Men det som skjedde var at jeg snudde meg og stirret tyvene rett inn i kvitauget som Katrine sier saa pent, og at vi hadde et entusiastisk vitne i tillegg, og da er det plutselig ikke gjort i en haandvending aa bli ranet. Foer vi visste ordet av det satt vi alle mann inni buret i en boliviansk politibil: 2 stk smaafnisete nordmenn, 2 stk lommetyver og 1 stk vitne (som senere viste seg aa vaere advokat og tidligere ansatt i politiet; med andre ord vaar beste venn ut dagen). Paa politistasjonen ble vi moett av alvorlige menn, dette var tydelig ikke noe man kimser av i La Paz. Vi kom plutselig paa at vi hadde vaeskene vaare fulle av "coca-sweets" etter besoek paa coca-museet tidligere paa dagen, og vi kunne ikke annet enn le. Vi begynte nesten aa se for oss avisoverskriftene i Norge der vi satt.
Paa stasjonen hadde vi 4 lange timer foran oss med venting, politiavhoer, venting, sleipe advokater i dress som tilfeldigvis ogsaa var broren til den ene lommetyven, venting, og mye frustrasjon. Katrine ble sjekket opp av en politimann som ville vite mer om fjellformasjoner i Norge, og det hele ble gjort uten hensyn til en stresset Stine som satt uvitende og ventende paa hostelet. Vi kan naa tilfoeye krangling og politiavhoer til listen over rare ting vi har gjort paa spansk. For neida, ingen snakket engelsk. Paa et tidspunkt satt jeg og tegnet strekmennesker for aa vise hva som hadde skjedd. Vi vet ikke helt hva det hele endte med, annet enn at de tidligere toeffe tyvene paa ett tidspunkt sto og gren til mamma, og at jeg nok aldri ser mine 800kr og bankkortet igjen. Jaja, litt fattigere men tross alt en saer opplevelse rikere!
Paa stasjonen hadde vi 4 lange timer foran oss med venting, politiavhoer, venting, sleipe advokater i dress som tilfeldigvis ogsaa var broren til den ene lommetyven, venting, og mye frustrasjon. Katrine ble sjekket opp av en politimann som ville vite mer om fjellformasjoner i Norge, og det hele ble gjort uten hensyn til en stresset Stine som satt uvitende og ventende paa hostelet. Vi kan naa tilfoeye krangling og politiavhoer til listen over rare ting vi har gjort paa spansk. For neida, ingen snakket engelsk. Paa et tidspunkt satt jeg og tegnet strekmennesker for aa vise hva som hadde skjedd. Vi vet ikke helt hva det hele endte med, annet enn at de tidligere toeffe tyvene paa ett tidspunkt sto og gren til mamma, og at jeg nok aldri ser mine 800kr og bankkortet igjen. Jaja, litt fattigere men tross alt en saer opplevelse rikere!
Se volunteer-videoen vaar!
For alle dere som trodde at vi ikke gjorde annet enn aa spise biff og drikke roedvin i Argentina; her kommer videoen som viser hva vi jobbet med som frivillige i Buenos Aires.
Jovisst ble det mye biff og roedvin paa oss ogsaa, men gjennom jobben vaar paa La Casita var vi saa heldige at vi fikk oppleve to sider av denne fantastisk store byen. Vi fikk oppleve storbylivet, og vi fikk oppleve den fattige bydelen Berazategui der La Casita ligger og der vi bodde i 3 uker. Det hele var en utrolig opplevelse!
Vi jobbet for organisasjonen Amartya, blant annet sammen med en ildsjel ved navn Paloma. Det er hun som har hjulpet oss med videoen (som skal vaere en slags inspirasjon til nye frivillige) og det er ogsaa hun som har laget sangen som spilles.
Here you go:
http://www.youtube.com/watch?v=JrOoNlcy-F0
Jovisst ble det mye biff og roedvin paa oss ogsaa, men gjennom jobben vaar paa La Casita var vi saa heldige at vi fikk oppleve to sider av denne fantastisk store byen. Vi fikk oppleve storbylivet, og vi fikk oppleve den fattige bydelen Berazategui der La Casita ligger og der vi bodde i 3 uker. Det hele var en utrolig opplevelse!
Vi jobbet for organisasjonen Amartya, blant annet sammen med en ildsjel ved navn Paloma. Det er hun som har hjulpet oss med videoen (som skal vaere en slags inspirasjon til nye frivillige) og det er ogsaa hun som har laget sangen som spilles.
Here you go:
http://www.youtube.com/watch?
tirsdag 5. oktober 2010
Oppdatering fra siste tiden i Buenos Aires!
Vi vil beklage til alle vaare faste lesere for aa vaere paa latsiden bloggmessig. Vi har lovet oss selv at vi skal bli bedre paa denne delen av turen som bare innebaerer kos, ferie og reising!
Sist helg dro vi til Iguazu Falls paa helgetur. Det tok 16 timer med buss, men det gikk i en haandvending med senger, servering og romantiske komedier paa tv. Vi hadde bare et doegn der, men fikk tid til aa se fossene fra baade den argentinske og brasilianske siden. Vi tok en baattur inn i den ene fossen. Da fikk vi virkelig skreket fra oss, og ble i tillegg vaat fra topp til taa. Om kvelden bestillte vi oss en typisk argentinsk asado (grillmat). Vi ventet med aa spoerre kelneren om hva vi hadde spist foer vi var ferdig, og det viste seg at vi hadde konsumert baade nyre og tarm! Kjekt for oss det!
Vi brukte mye av den siste tiden paa "La Casita" til aa planlegge en fieldtrip og lage video om reisen vaar som frivellige. Vi hadde et lotteri i huset med nordmennene der vi bodde i begynnelsen av oppholdet. Vi solgte lodd, hadde bar og fine premier. Det ble en kjempe vellykket kveld og vi samlet inn litt over 2000 norske kroner som gikk direkte til fieldtripen. Den 2. oktober gikk fieldtripen av stabelen med rundt 50 studenter fra kulturstudier, folk fra La Casita og andre volunteers. Vi malte hele huset innvendig og utvendig og plantet blomster. Det var aktiviteter for barna, fotball, gitarspilling, matedrikking og mye kos.
Vi gleder oss til aa se det ferdige reultatet av videoen vi har laget og vise den til dere der hjemme saa dere kan faa en smakebit paa det vi har arbeidet med. Da blir det masse bilder!
Det var utrolig vemodig aa si hadet til alle vi har jobbet med, vertsfamilien og alle andre vi har blitt kjent med i Buenos Aires. Naa er det en ny epoke i turen og vi gleder oss veldig til aa reise og oppleve. Neste stopp er La Paz i Bolivia.
Vi snakkes snart!
Stine
Sist helg dro vi til Iguazu Falls paa helgetur. Det tok 16 timer med buss, men det gikk i en haandvending med senger, servering og romantiske komedier paa tv. Vi hadde bare et doegn der, men fikk tid til aa se fossene fra baade den argentinske og brasilianske siden. Vi tok en baattur inn i den ene fossen. Da fikk vi virkelig skreket fra oss, og ble i tillegg vaat fra topp til taa. Om kvelden bestillte vi oss en typisk argentinsk asado (grillmat). Vi ventet med aa spoerre kelneren om hva vi hadde spist foer vi var ferdig, og det viste seg at vi hadde konsumert baade nyre og tarm! Kjekt for oss det!
Vi brukte mye av den siste tiden paa "La Casita" til aa planlegge en fieldtrip og lage video om reisen vaar som frivellige. Vi hadde et lotteri i huset med nordmennene der vi bodde i begynnelsen av oppholdet. Vi solgte lodd, hadde bar og fine premier. Det ble en kjempe vellykket kveld og vi samlet inn litt over 2000 norske kroner som gikk direkte til fieldtripen. Den 2. oktober gikk fieldtripen av stabelen med rundt 50 studenter fra kulturstudier, folk fra La Casita og andre volunteers. Vi malte hele huset innvendig og utvendig og plantet blomster. Det var aktiviteter for barna, fotball, gitarspilling, matedrikking og mye kos.
Vi gleder oss til aa se det ferdige reultatet av videoen vi har laget og vise den til dere der hjemme saa dere kan faa en smakebit paa det vi har arbeidet med. Da blir det masse bilder!
Det var utrolig vemodig aa si hadet til alle vi har jobbet med, vertsfamilien og alle andre vi har blitt kjent med i Buenos Aires. Naa er det en ny epoke i turen og vi gleder oss veldig til aa reise og oppleve. Neste stopp er La Paz i Bolivia.
Vi snakkes snart!
Stine
onsdag 22. september 2010
fredag 17. september 2010
Paa tide med en liten oppdatering fra Buenos Aires!
Hola!
Det har gaatt en stund siden sist, og mye har skjedd.
Som noen av dere kanskje vet var det landskamp mellom Argentina og Spania for litt over en uke siden. Dette var selvfoelgelig noe vi ikke kunne gaa glipp av! Saa utstyrt i landslagsdrakter tilhoerende broedrene til en vi jobber med, saa vi ut som ekte argentinske supportere (mas o menos..).
Skal si det ble liv da hjemmelaget vant 4-1!
Som de flittige studentene vi er, ble det daarlig med feiring siden vi hadde spanskundervisning klokken ni morgenen etter.
I tre uker har vi hatt spanskundervisning med vaar kjaere laerer, Federico, to timer hver dag. Que bueno! Men paa onsdag hadde vi vaar siste time med verb-boeyninger og indirekte pronomen. Naa skal det praktiseres!
Den stoerste nyheten siden sist er at vi har flyttet ut fra "BigBrother-huset" med nordmenne, og inn hos et ektepar i Berazetegui. Berazetegui ligger et stykke utenfor selve byen, men det er bare en kjapp tur i taxi med loco taxisjaafoerer. Naa bor vi bare et par kvartaler fra dagsenteret, i et kjempekoselig hus. Damen vi bor hos, Claudia, er laerer paa den lokale skolen og jobber ogsaa paa dagsenteret.
Tiden gaar altfor fort, og vi har bare to uker igjen her i Argentina. Vi jobber masse, hovedsaklig med tre ting:
1) Fotoprosjektet. Foer vi dro samlet vi inn mange kameraer som naa er i god bruk paa dagsenteret. Vi har vaert med ungdommene rundt i "barrioen" (nabolaget) og tatt bilder. Det er utrolig aa se hvor stor glede de har av aa ta bilder!
For pengene vi samlet inn har vi kjoept en flonkandes ny pc, som naa er rigget opp paa dagsenteret. Tusen takk til alle som har bidratt med enten kameraer eller penger!
2) Prevensjonsmoete. Vi holder paa aa planlegge et prevensjonsmoete for jenter i nabolaget, mellom 13 og 20 aar. Det er mye uvitenhet i omraadet naar det gjelder prevensjon, sykdommer, graviditet osv.. At det er et strengt katolsk omraade hjelper ikke akkurat paa.
Saa det blir veldig spennende aa se om det er interesse for temaet!
3) Field trip for resten av "BigBrother-huset". Alle de norske som er her gjennom kulturstudiet skal faa muligheten til aa jobbe frivillig for en dag. Vi skal bruke den dagen paa aa pusse opp innsiden og utsiden av "La Casita", senteret vi jobber paa.
Med andre ord saa har vi nok av ting aa gjoere paa!
Helgene bruker vi paa aa reise. Forrige helg var vi i Uruguay, i en liten koselig koloniby som heter Colonia. Det var deilig aa komme bort fra storbyen og puste inn litt deilig sjoeluft =)
Naa til helgen skal vi ut paa landet og leke cowboy og ri paa hest! Tror det naermeste noen av oss har vaert aa ri paa hest er ponnyen paa Fanafjellet, saa dette kan bli spennende.
Uff, dette ble visst et langt blogginnlegg, vi skal proeve aa skrive litt oftere =)
Ciao!
Det har gaatt en stund siden sist, og mye har skjedd.
Som noen av dere kanskje vet var det landskamp mellom Argentina og Spania for litt over en uke siden. Dette var selvfoelgelig noe vi ikke kunne gaa glipp av! Saa utstyrt i landslagsdrakter tilhoerende broedrene til en vi jobber med, saa vi ut som ekte argentinske supportere (mas o menos..).
Skal si det ble liv da hjemmelaget vant 4-1!
Som de flittige studentene vi er, ble det daarlig med feiring siden vi hadde spanskundervisning klokken ni morgenen etter.
I tre uker har vi hatt spanskundervisning med vaar kjaere laerer, Federico, to timer hver dag. Que bueno! Men paa onsdag hadde vi vaar siste time med verb-boeyninger og indirekte pronomen. Naa skal det praktiseres!
Den stoerste nyheten siden sist er at vi har flyttet ut fra "BigBrother-huset" med nordmenne, og inn hos et ektepar i Berazetegui. Berazetegui ligger et stykke utenfor selve byen, men det er bare en kjapp tur i taxi med loco taxisjaafoerer. Naa bor vi bare et par kvartaler fra dagsenteret, i et kjempekoselig hus. Damen vi bor hos, Claudia, er laerer paa den lokale skolen og jobber ogsaa paa dagsenteret.
Tiden gaar altfor fort, og vi har bare to uker igjen her i Argentina. Vi jobber masse, hovedsaklig med tre ting:
1) Fotoprosjektet. Foer vi dro samlet vi inn mange kameraer som naa er i god bruk paa dagsenteret. Vi har vaert med ungdommene rundt i "barrioen" (nabolaget) og tatt bilder. Det er utrolig aa se hvor stor glede de har av aa ta bilder!
For pengene vi samlet inn har vi kjoept en flonkandes ny pc, som naa er rigget opp paa dagsenteret. Tusen takk til alle som har bidratt med enten kameraer eller penger!
2) Prevensjonsmoete. Vi holder paa aa planlegge et prevensjonsmoete for jenter i nabolaget, mellom 13 og 20 aar. Det er mye uvitenhet i omraadet naar det gjelder prevensjon, sykdommer, graviditet osv.. At det er et strengt katolsk omraade hjelper ikke akkurat paa.
Saa det blir veldig spennende aa se om det er interesse for temaet!
3) Field trip for resten av "BigBrother-huset". Alle de norske som er her gjennom kulturstudiet skal faa muligheten til aa jobbe frivillig for en dag. Vi skal bruke den dagen paa aa pusse opp innsiden og utsiden av "La Casita", senteret vi jobber paa.
Med andre ord saa har vi nok av ting aa gjoere paa!
Helgene bruker vi paa aa reise. Forrige helg var vi i Uruguay, i en liten koselig koloniby som heter Colonia. Det var deilig aa komme bort fra storbyen og puste inn litt deilig sjoeluft =)
Naa til helgen skal vi ut paa landet og leke cowboy og ri paa hest! Tror det naermeste noen av oss har vaert aa ri paa hest er ponnyen paa Fanafjellet, saa dette kan bli spennende.
Uff, dette ble visst et langt blogginnlegg, vi skal proeve aa skrive litt oftere =)
Ciao!
søndag 5. september 2010
Hva skjer i Buenos Aires for tiden da?
Jo, det skal jeg fortelle dere.
Vår. Siden sist har Santa Rosa värt på besök i form av skyer, regn og kulde. Hun var her heldigvis bare i en tre dager, og nå er himmelen atter blå og våren i full blomstring. De kalde dagene ble tilbragt med böker, spanskpugging, vino tinto, sjokolade og mang en gastronomisk opplevelse. Vertsmamma Banessa er en dröm på kjökkenet og hver dag i Buenos Aires er en fest matmessig.
Tango. Dette er en stor ting i Argentina, og det föles nesten obligatorisk å pröve seg. Etter to kurs ser vi fortsatt like lite proff ut som på bildene under, men göy er det jo. For å finne ut hvordan det virkelig skal gjöres dro vi etter anbefaling fra en ekte porteño (person fra BA) til tangostedet La Catedral. Dette var en fantastisk opplevelse i et lokale uten like og med tangodansende mennesker som fikk oss til å måpe. Livemusikk og billig vin gjorde kvelden komplett.
Arbeid. I morgen begynner arbeidet på dagsenteret for fullt. Vi har värt på besök to ganger for å snakke med de koselige damene vi skal jobbe med. Vi ble tatt veldig godt imot, og ser frem til å komme igang. Det er veldig spesielt å se de ulike sidene av Buenos Aires. Man trenger ikke reise langt fra byens skyskrapere og flotte restauranter för man befinner seg i slummen med falleferdige hus, hester og höns i gatene, gjörmete veier og fattige mennesker. Nabolaget vi skal jobbe i minner mer om Afrika enn "Sör Amerikas Paris" som BA blir kalt.
Spansk. Det går fremover. Sakte. Men sikkert. Det spiller jo ikke noen rolle om man på restaurant bestiller et nabolag med vann, så lenge vi tilslutt klarer å få en flaske på bordet?
Mate. Vi har endelig begynt å få smaken på den argentinske nasjonaldrikken mate. Det smaker sterkt krydret te, og skal nytes som en vannpipe: en kopp sendes rundt og alle drikker av samme sugerör uavhengig av om man kjenner hverandre eller ikke. De norske intimgrensene finnes ikke i Argentina, og med et kyss på kinnet föler vi oss alltid velkommen i denne byen.
Med andre ord: livet er fint i Argentina. Så hva gjör det vel at det ikke finnes setebelter og taxisjåfören sniffer kokain, når alt annet er helt fantastisk?
Abonner på:
Innlegg (Atom)